I norskfaget for videregående heter det i læreplanen under digitale ferdigheter at elevene skal kunne bruke digitale hjelpemidler, beherske presentasjonverktøy , redigeringsprogram, kildebruk og opphavsrett.
Det er svært forskjellig hva elevene kan om dette når de kommer fra ungdomsskolen. Når det også er sånn at mange norsklærere som heller ikke føler seg helt stødige, så er det jo bra at det finnes bibliotekarer som har kildebruk, opphavsrett og informasjonsøk som fag.
Jeg fikk i fjor vår en oppfordring om å lage ett kursopplegg som tok for seg kildebruk, kildesøk o.l., for elever som skulle skrive fordypningsemne i norsk. En sånn sjanse lar man ikke gå fra seg, og jeg satte i gang. Brukte mye tid på å lete frem og se på hva andre har laget. Det er jo så mye flinke folk rundtomkring som har laget mye bra, så det er ingen grunn til å finne opp kruttet sjøl hver gang. Endte opp med en PowerPoint-presentasjon som er bla.a. basert på stoff som er utviklet for bruk i videregående skoler i Buskerud. Opplegget består av et verktøy man kan bruke for å utøve kildekritikk på nett, en sekvens med hvordan man siterer, refererer til ulike kilder og skriver referanselister. Jeg laget også en sekvens med søketips, hvor finner man fakta om ulike emner, statistikk, offentlig informasjon, informasjon om forfattere o.l. Denne ble i etterkant lagt ut på bibliotekets Fronterrom, og oppdateres jevnlig ettersom jeg kommer over nye sider jeg synes bør være med. Har fått tilbakemelding fra lærere på at de selv bruker lenkene i Fronterrommet aktivt, og ser at elevene bruker det . Alle elever og ansette ved skolen er lagt til som brukere av rommet.
Kurset i kildekritikk ble veldig godt mottatt, både av elever og lærere. Har til sammen hatt 25 grupper inne til kursing og det har vært elever fra alle tre trinn. En av effektene av kurset har vært at mange elever kom til meg i etterkant og ville ha mer. Jeg kommer derfor til å videreutvikle kurset til et opplegg hvor elevene kan få et differensiert opplegg etter hvilket trinn de går på. På den måten kan det oppnås en progresjon i kunnskapen også på dette feltet.
fredag 18. mars 2011
onsdag 16. mars 2011
Læreplanrapportene
Jeg har nå lest de to første rapportene på pensumlista vår . Jeg har ikke lest alt, men mer enn det vi måtte, rett og slett fordi dette er et område jeg med skam å melde har forsømt å sette meg inn i. Jeg har forholdt meg til læreplanene gjennom lærerne, og etter beste evne prøvd å bistå og bidra med det jeg kan. Etterhvert som jeg leste var det et tema som begynte å oppta meg i særdeleshet, og det var lærebøkenes/læreverkenes posisjon i den norske skolen.
Jeg ble såpass nysgjerrig på temaet at jeg søkte litt på nettet etter stoff om lærebøker, og fant en ganske interessant rapport fra Høgskolen i Vestfold som heter Valg, vudering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler / Dagrun Skjelbred ;2003. Denne rapporten er sluttrapporten til et prosjekt med samme navn. Bakrunnen for prosjektet var de store skolerformene som er gjennomført i Norge på 1990-tallet både i grunnskolen, og i videregående skole. "Målet for disse reformene var å få til gjennomgripende endringer når det gjaldt arbeidsmåter og elevmedvirkning i skolen, og virkemiddlet var målstyrte læreplaner i forskrifts form. Den lærebokstyrte undervisningen ble sett som et hinder for den ønskede utviklingen, og det ble presisert at læreplanene, ikke læreboka skulle styre arbeidet i skolen."(Valg, vurdering og kvalitetsutviling av lærebøker og ande læremidler, 2003). Dette gjenspeiles også i Stortingsmelding 32 (1998-99) hvor det heter om reformene at "Intensjonen bak reformen er å komme bort fra den lærebokstyrte undervisningen". Dette var et forsøk på å gi andre enn lærere innflytelse på hvilke læreverk som skulle brukes i undervisningen. For å bidra til at andre skulle få innflytelse på læremiddlevalget i skolen , opphevet Bondevik 1- administrasjnen i 2000 godkjenningsordningen for lærebøker som hadde eksistert siden 1889. Det var flere årsaker til opphevelsen, og elevers og foreldres innvirkning var et klart motiv.Det var et ønske om at lærebøkene kun skulle være ett av flere verktøy for å nå læreplanenes mål.
Rapporten fra 2003 konkluderer med at til tross for reformenes gode intensjoner så beholder lærebøkene sin sterke posisjon i den norske skolen.
I denne sammenhengen er det interessant å se på hvem som velger hvilke bøker som skal brukes på den enkelte skole. Det er stort sett lærere som avgjør hvilke verk som skal brukes, det er lite som avgjøres adminstrativt. Elever, foreldre, skoleledere, bibliotekarer og skoleutvalg har ingen reell innflytelse på de valg som taes rundt om i den norske skolen, til tross for gode intensjoner fra myndighetene. Lærebøkenes sterke posisjon er ikke begrenset til klasserommene, men også i planarbeidet for den enkelte skole står lærebøkene sterkt. Undervisningsplaner tilpasses ofte de valgte læreverkene, og ikke motsatt. Som vi ser av de to pensumrapportene er situasjonen i skolene nokså uendret også etter innføringen av LK06. Dette setter høye krav til læreverkene, og det er interessant å se på hvilke kriterier som legges til grunn ved valg av læreverk.
Jeg har ikke funnet materiale om temaet utgitt etter 2003, så for å supplere rapportene jeg har lest har jeg i tillegg diskutert temaet med en rekke medlemmer av lærerstanden både i grunnskole og videregående skole.
Det at det er lærere som velger læreverk er en ordning lærerstanden selv ønsker. Lærerne ønsker å få avgjøre valgene fordi de anser det som positvt å ha denne innflytelsen, og samarbeid ansees som tidsbesparende. Det er sjelden valget avgjøres av hele kollegegiet ved en skole, eller enkeltlærere alene. Det er stort sett faggrupper/team av lærere som velger.I forkant av valget skaffer lærerne seg vurderingseksemplarer fra ulike forlag. Arbeidet foregår vanligvis ved at medlemmer av gruppen leser og blar i utvalgte verk, før de deler sin oppfatning med resten av gruppen og valg taes i fellesskap.
Ved innføring av nye reformer har det vært vanlig at den enkelte skole har satt ned faggrupper som har fått i oppdrag å se på hvordan implemneteringen av læreplanen i undervisningen best kan gjøres. Dette er vanlig ved min skole. Når det gjelder LK06 er det mange av lærerstanden som synes at kompatansemålene i reformen "er for vagt formulert, for diffuse, i tillegg til at de er for vide og favner over for mye"(På vei fra læreplan til klasserom, s.92). Dette medfører at lærerne selv ikke bruker læreplanen aktivt når de skal velge læreverk men stoler på at forfattere og forlag utgir bøker som dekker målene.
Hvilke kriterier legger så lærere til grunn når de skal velge? Så langt har jeg ikke funnet at det finnes formelle kriterier hverken hos skoleeiere eller skoler, men det ser til å finnes noen uformelle blant lærere. Det ansees som positivt hvis vurderingseksemplarene
fra forlagene er gratis, og at forfatter/ne har nylig praksis og bakgrunn fra skoleverket. Det vektlegges videre at det er mye tilleggsressurser(f.eks på nett), og at det følger med en utførlig lærerveiledning til bøkene. Bøkene må ellers være lette å finne fram i , og ha en egnet typografi. Språklig og litterær kvalitet er selvfølgelig viktig , selv om det vektes lavere enn gratis vurderingseksemplarer. Oppgavene I bøkene må være gjennomførbare ,og oppfordre til elevaktivitet. Det siste er nokså intesressant i og med at rapportenejeg har lest viser at lærere ser ut til å velge bort oppgaver med utstrakt elevaktivitet.
Av kriterier som ikke ansees som spesielt viktige er kjønnsmessig likefordeling mellom lærebokforfattererne ,og om boka/bøkene harfått god medieomtale.
Lærebøkene er, slik jeg leser rapportene, det viktigtse verktøyet i norsk skole i dag. I mangel av formelle krav til hvilke bøker som skal velges, velger lærerne tilsynelatende nokså fritt. De velger de bøkene de liker, og legger mye av undervisninegn opp etter disse. Når man som læremiddelansvarlig vet at det kan ta lang tid fra det innføres en reform, til det er kommet nye bøker i alle fag, er det ikke rart at lærerne er vanskelige å endre sin undervisningspraksis. De må jo fortsette å undervise selv om det ikke finnes nye bøker. Min konklusjon blir derfor at skal reformene som gjenommføres virke etter intensjonene ,må lærebøkene brukes aktivt for å påvirke måten det undervises på. Kanskje er det ikke så dumt med en egen godkjenningsordning for lærebøker alikevel ? Bare for å forsikre seg om at læreplanenes intensjoner og mål blir fulgt opp.
Jeg ble såpass nysgjerrig på temaet at jeg søkte litt på nettet etter stoff om lærebøker, og fant en ganske interessant rapport fra Høgskolen i Vestfold som heter Valg, vudering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler / Dagrun Skjelbred ;2003. Denne rapporten er sluttrapporten til et prosjekt med samme navn. Bakrunnen for prosjektet var de store skolerformene som er gjennomført i Norge på 1990-tallet både i grunnskolen, og i videregående skole. "Målet for disse reformene var å få til gjennomgripende endringer når det gjaldt arbeidsmåter og elevmedvirkning i skolen, og virkemiddlet var målstyrte læreplaner i forskrifts form. Den lærebokstyrte undervisningen ble sett som et hinder for den ønskede utviklingen, og det ble presisert at læreplanene, ikke læreboka skulle styre arbeidet i skolen."(Valg, vurdering og kvalitetsutviling av lærebøker og ande læremidler, 2003). Dette gjenspeiles også i Stortingsmelding 32 (1998-99) hvor det heter om reformene at "Intensjonen bak reformen er å komme bort fra den lærebokstyrte undervisningen". Dette var et forsøk på å gi andre enn lærere innflytelse på hvilke læreverk som skulle brukes i undervisningen. For å bidra til at andre skulle få innflytelse på læremiddlevalget i skolen , opphevet Bondevik 1- administrasjnen i 2000 godkjenningsordningen for lærebøker som hadde eksistert siden 1889. Det var flere årsaker til opphevelsen, og elevers og foreldres innvirkning var et klart motiv.Det var et ønske om at lærebøkene kun skulle være ett av flere verktøy for å nå læreplanenes mål.
Rapporten fra 2003 konkluderer med at til tross for reformenes gode intensjoner så beholder lærebøkene sin sterke posisjon i den norske skolen.
I denne sammenhengen er det interessant å se på hvem som velger hvilke bøker som skal brukes på den enkelte skole. Det er stort sett lærere som avgjør hvilke verk som skal brukes, det er lite som avgjøres adminstrativt. Elever, foreldre, skoleledere, bibliotekarer og skoleutvalg har ingen reell innflytelse på de valg som taes rundt om i den norske skolen, til tross for gode intensjoner fra myndighetene. Lærebøkenes sterke posisjon er ikke begrenset til klasserommene, men også i planarbeidet for den enkelte skole står lærebøkene sterkt. Undervisningsplaner tilpasses ofte de valgte læreverkene, og ikke motsatt. Som vi ser av de to pensumrapportene er situasjonen i skolene nokså uendret også etter innføringen av LK06. Dette setter høye krav til læreverkene, og det er interessant å se på hvilke kriterier som legges til grunn ved valg av læreverk.
Jeg har ikke funnet materiale om temaet utgitt etter 2003, så for å supplere rapportene jeg har lest har jeg i tillegg diskutert temaet med en rekke medlemmer av lærerstanden både i grunnskole og videregående skole.
Det at det er lærere som velger læreverk er en ordning lærerstanden selv ønsker. Lærerne ønsker å få avgjøre valgene fordi de anser det som positvt å ha denne innflytelsen, og samarbeid ansees som tidsbesparende. Det er sjelden valget avgjøres av hele kollegegiet ved en skole, eller enkeltlærere alene. Det er stort sett faggrupper/team av lærere som velger.I forkant av valget skaffer lærerne seg vurderingseksemplarer fra ulike forlag. Arbeidet foregår vanligvis ved at medlemmer av gruppen leser og blar i utvalgte verk, før de deler sin oppfatning med resten av gruppen og valg taes i fellesskap.
Ved innføring av nye reformer har det vært vanlig at den enkelte skole har satt ned faggrupper som har fått i oppdrag å se på hvordan implemneteringen av læreplanen i undervisningen best kan gjøres. Dette er vanlig ved min skole. Når det gjelder LK06 er det mange av lærerstanden som synes at kompatansemålene i reformen "er for vagt formulert, for diffuse, i tillegg til at de er for vide og favner over for mye"(På vei fra læreplan til klasserom, s.92). Dette medfører at lærerne selv ikke bruker læreplanen aktivt når de skal velge læreverk men stoler på at forfattere og forlag utgir bøker som dekker målene.
Hvilke kriterier legger så lærere til grunn når de skal velge? Så langt har jeg ikke funnet at det finnes formelle kriterier hverken hos skoleeiere eller skoler, men det ser til å finnes noen uformelle blant lærere. Det ansees som positivt hvis vurderingseksemplarene
fra forlagene er gratis, og at forfatter/ne har nylig praksis og bakgrunn fra skoleverket. Det vektlegges videre at det er mye tilleggsressurser(f.eks på nett), og at det følger med en utførlig lærerveiledning til bøkene. Bøkene må ellers være lette å finne fram i , og ha en egnet typografi. Språklig og litterær kvalitet er selvfølgelig viktig , selv om det vektes lavere enn gratis vurderingseksemplarer. Oppgavene I bøkene må være gjennomførbare ,og oppfordre til elevaktivitet. Det siste er nokså intesressant i og med at rapportenejeg har lest viser at lærere ser ut til å velge bort oppgaver med utstrakt elevaktivitet.
Av kriterier som ikke ansees som spesielt viktige er kjønnsmessig likefordeling mellom lærebokforfattererne ,og om boka/bøkene harfått god medieomtale.
Lærebøkene er, slik jeg leser rapportene, det viktigtse verktøyet i norsk skole i dag. I mangel av formelle krav til hvilke bøker som skal velges, velger lærerne tilsynelatende nokså fritt. De velger de bøkene de liker, og legger mye av undervisninegn opp etter disse. Når man som læremiddelansvarlig vet at det kan ta lang tid fra det innføres en reform, til det er kommet nye bøker i alle fag, er det ikke rart at lærerne er vanskelige å endre sin undervisningspraksis. De må jo fortsette å undervise selv om det ikke finnes nye bøker. Min konklusjon blir derfor at skal reformene som gjenommføres virke etter intensjonene ,må lærebøkene brukes aktivt for å påvirke måten det undervises på. Kanskje er det ikke så dumt med en egen godkjenningsordning for lærebøker alikevel ? Bare for å forsikre seg om at læreplanenes intensjoner og mål blir fulgt opp.
torsdag 3. mars 2011
Edvard Hoem om Bjørnstjerne Bjørnson og Elias Blix
Det var en overraskelse at et foredag med Edvard Hoem dukket opp på planen for første samling. Var i forkant av foredraget litt mellomfornøyd med å skulle bruke tid på noe som ikke direkte tilhørte pensum for studiet, men var samtidig litt nysgjerrig. Har ikke lest mye av Edvard Hoem , men har nok syntes at han er litt tunglest. Hvilken gledelig overraskelse. De 2 timene forsvant, og jeg satt som fjertret både av formidlern og temaet. Var ikke helt klar over hvilken betydningsfull person Bjørnson var i sin tid, og hvordan hans arbeid har påvirket utviklingen av Norge til det vi kjenner i dag.
Elias Blix visste jeg heller ikke så mye om bortsett fra at han har skrevet mange salmer som brukes i dag.
Jeg har virkelig lyst til å lese biografien om Bjørnson som Hoem er i ferd med å fullføre, men det må bli til sommeren.
Elias Blix visste jeg heller ikke så mye om bortsett fra at han har skrevet mange salmer som brukes i dag.
Jeg har virkelig lyst til å lese biografien om Bjørnson som Hoem er i ferd med å fullføre, men det må bli til sommeren.
Abonner på:
Innlegg (Atom)