Læreplanrapportene

Jeg har nå lest de to første rapportene på pensumlista vår . Jeg har ikke lest alt, men mer enn det vi måtte, rett og slett fordi dette er et område jeg med skam å melde har forsømt  å sette meg inn i. Jeg har forholdt meg til læreplanene gjennom lærerne, og etter beste evne prøvd å bistå og bidra med det jeg kan.   Etterhvert som jeg leste var det et tema som begynte å oppta meg i særdeleshet, og det var lærebøkenes/læreverkenes posisjon i den norske skolen.

 Jeg ble såpass nysgjerrig på temaet at jeg søkte litt på nettet etter stoff om lærebøker, og fant en ganske interessant rapport fra Høgskolen i Vestfold som heter Valg, vudering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler / Dagrun Skjelbred ;2003. Denne rapporten er sluttrapporten til et prosjekt med samme navn. Bakrunnen for prosjektet var de store skolerformene som er gjennomført i Norge på 1990-tallet både i grunnskolen, og i videregående skole. "Målet for disse reformene var å få til gjennomgripende endringer når det gjaldt arbeidsmåter og elevmedvirkning i skolen, og virkemiddlet var målstyrte læreplaner i forskrifts form. Den lærebokstyrte undervisningen ble sett som et hinder for den ønskede utviklingen, og det ble presisert at læreplanene, ikke læreboka skulle styre arbeidet i skolen."(Valg, vurdering og kvalitetsutviling av lærebøker og ande læremidler, 2003). Dette gjenspeiles også i Stortingsmelding 32 (1998-99) hvor det heter om reformene at "Intensjonen bak reformen er å komme bort fra den lærebokstyrte undervisningen". Dette var et forsøk på å gi andre enn lærere innflytelse på hvilke læreverk som skulle brukes i undervisningen. For å bidra til at andre skulle få innflytelse på læremiddlevalget i skolen , opphevet Bondevik 1- administrasjnen i 2000 godkjenningsordningen for lærebøker som hadde eksistert siden 1889. Det var flere årsaker til opphevelsen, og elevers og foreldres innvirkning var et klart motiv.Det var et ønske om at lærebøkene kun skulle være ett av flere verktøy  for å nå læreplanenes mål.
Rapporten fra 2003 konkluderer med at til tross for reformenes gode intensjoner så beholder lærebøkene sin sterke posisjon i den norske skolen.

 I denne sammenhengen er det interessant å se på hvem som velger hvilke bøker som skal brukes på den enkelte skole. Det er stort sett lærere som avgjør hvilke verk som skal brukes, det er lite som avgjøres adminstrativt. Elever, foreldre, skoleledere, bibliotekarer og skoleutvalg har ingen reell innflytelse på de valg som taes rundt om i den norske skolen, til tross for gode intensjoner fra myndighetene. Lærebøkenes sterke posisjon er ikke begrenset til klasserommene, men også i planarbeidet for den enkelte skole står lærebøkene sterkt. Undervisningsplaner tilpasses ofte de valgte læreverkene, og ikke motsatt. Som vi ser av de to pensumrapportene er situasjonen i skolene nokså uendret også etter innføringen av LK06.  Dette setter høye krav til læreverkene, og det er interessant å se på hvilke kriterier som legges til grunn ved valg av læreverk.

Jeg har ikke funnet materiale om temaet utgitt etter 2003, så for å supplere rapportene jeg har lest har jeg i tillegg diskutert temaet med en rekke medlemmer av lærerstanden både i grunnskole og videregående skole.

Det at det er lærere som velger læreverk er en ordning lærerstanden selv ønsker. Lærerne ønsker å få avgjøre valgene fordi de anser det som positvt å ha denne innflytelsen, og samarbeid ansees som tidsbesparende. Det er sjelden valget avgjøres av hele kollegegiet ved en skole, eller enkeltlærere alene. Det er stort sett faggrupper/team av lærere som velger.I forkant  av valget skaffer lærerne seg vurderingseksemplarer fra ulike forlag. Arbeidet foregår vanligvis ved at medlemmer av gruppen leser og blar i utvalgte verk, før de deler sin oppfatning med resten av gruppen og valg taes i fellesskap.

 Ved innføring av nye reformer har det vært vanlig at den enkelte skole har satt ned faggrupper som har fått i oppdrag å se på hvordan implemneteringen av læreplanen i undervisningen best kan gjøres. Dette er vanlig ved min skole. Når det gjelder LK06 er det mange av lærerstanden som synes at kompatansemålene i reformen "er for vagt formulert, for diffuse, i tillegg til at de er for vide og favner over for mye"(På vei fra læreplan til klasserom, s.92). Dette medfører at lærerne selv ikke bruker læreplanen aktivt når de skal velge læreverk  men stoler på at forfattere og forlag utgir bøker som dekker målene.

Hvilke kriterier legger så lærere til grunn når de skal velge? Så langt har jeg ikke funnet at det finnes formelle  kriterier hverken hos skoleeiere eller skoler, men det ser til å finnes noen uformelle blant lærere.  Det ansees som positivt hvis vurderingseksemplarene
 fra forlagene er gratis, og at forfatter/ne har nylig praksis og bakgrunn fra skoleverket. Det vektlegges videre at det er mye tilleggsressurser(f.eks på nett), og at det følger med en utførlig lærerveiledning til bøkene. Bøkene må ellers være lette å finne fram i , og ha en egnet typografi. Språklig og litterær kvalitet er selvfølgelig viktig , selv om det vektes lavere enn gratis vurderingseksemplarer.  Oppgavene I bøkene må være gjennomførbare ,og oppfordre til elevaktivitet. Det siste er nokså intesressant i og med at rapportenejeg har lest viser at lærere ser ut til å velge bort oppgaver med utstrakt elevaktivitet.
Av kriterier som ikke ansees som spesielt viktige er kjønnsmessig likefordeling mellom lærebokforfattererne ,og om boka/bøkene  harfått god medieomtale.

Lærebøkene er, slik jeg leser rapportene, det viktigtse verktøyet i norsk skole i dag. I mangel av formelle krav til hvilke bøker som skal velges, velger lærerne tilsynelatende nokså fritt. De velger de bøkene de liker, og legger mye av undervisninegn opp etter disse. Når man som læremiddelansvarlig vet at det kan ta lang tid fra det innføres en reform, til det er kommet nye bøker i alle fag, er det ikke rart at lærerne er vanskelige å endre sin undervisningspraksis. De må jo fortsette å undervise selv om det ikke finnes nye bøker. Min konklusjon blir derfor at skal reformene som gjenommføres virke etter intensjonene ,må lærebøkene brukes aktivt for å påvirke måten det undervises på. Kanskje er det ikke så dumt med en egen godkjenningsordning for lærebøker alikevel ? Bare for å forsikre seg om at læreplanenes intensjoner og mål blir fulgt opp.