Skulen og den digitale læringsrevolusjonen

Det er interessante tema Krumsvik tar for seg i sine artikler, og mange kunne ha hatt nytte av å lese det han skriver. Jeg tror imidlertid at han hadde kunne nådd ut til et bredere publikum om han hadde moderert ordstrømmen noe. Det er utvilsomt grundige og velfunderte artikler han kommer med , men de hadde kunnet blitt enda bedre med litt mindre ord og færre fotnoter. Det var en gang en av mine egne lærere som sa til meg at det ofte er lurt å fatte seg i korthet, selv om man gjerne vil belyse alle fasetter av en sak. Den gang ble jeg litt snurt, for jeg hadde brukt mye tid på en finurlig tekst, men i etterkant har jeg innsett at læreren hadde rett. Krumsvikk hadde hatt godt å av å få samme beskjed, man blir faktisk lei av å lese tekstene hans lenge før han kommer til poenget, og ordvalget er så avansert at han nok eksluderer enkelte lesere. Han peker imidlertid på mange viktige aspekter ved vår didgitale hverdag som det er viktig å ta inn over seg.

Et av emnene er gapet mellom de digitalt innfødte barn/unge og de voksne digitale innvandrerne, og hvordan dette påvirker hverdagen vår. Å tette dette gapet krever at forledre og lærere tilegner seg bedre digital kompetanse og lærer seg å kommunisere med de unge i deres digital verden. Det er samtidig viktig å skape sikre soner for de yngstes nettbruk. I vårt moderne samfunn hvor vi er så opptatte av å sikre barna våre på alle mulige måter er det nokså påfallende at så mange "bare" slipper barna sine løs på internett uten noen som helst form for opplæring i netteikette eller kontroll. Krumsvik peker på at skolenes læringsplattformer kan brukes som en trygg introduksjon for de yngste brukerene, men realiteten er nok den at mange barn har vært i kontakt med nettet lenge før de begynner å bruke skolenes plattformer.  Han er også svært opptatt av barn og unges digitale danning, og av at voksne må ta sin oppgave som rollemodeller for barn og unges digitale dannelse på alvor, og roper et varsko spesielt til foreldre og lærere. Forldre har et ansvar for å sette seg inn i de utfordringer barna vil møte på nettet, og forbrede og skjerme barna, samtidig som de sørger for at de lærer seg hvordan de kan ta del i den digitale hverdagen på en trygg og sikker måte. Dette er en kjempeutfordring, men den må vi som er digitale innvandrere ta,for hvem skal ellers lære barn og unge det de trenger å vite.Det er etter Krumsviks mening uansvarlig å la de unge selv stå for den digitale danninga.

Lk06 som skal være lærernes viktigste styringsdokument tar i liten grad for seg de mål og prosesser som skal sikre tiltak og refleksjon rundt den påvirkningen IKT  har på elevenes dannelse og identitetsutvikling. Digitaliseringen går i rivende tempo og det er behov for se på både det som skjer  i skolehverdagen og ikke minst på fritida der elevene tilbringer storparten av tida "online" via mobil og nett.
LK06 er unik i verdenssammenheng fordi den har innlemmet IKT-ferdigheter i de 5 grunnnleggende ferdighetene elevene skal ha med seg ut av skolen. IKT skal være en del av alle fag i den norske skole på lik linje med skriving og lesing. Hvis en ser nøyere på LK06 ser en at det er et gap mellom det som står om digitale ferdigheter i del I og del III . Del I, den generelle delen, ble utviklet i forkant av Reform94 og 97, og har 80-og 90-tallet som referanseramme når det gjelder teknologi og mediebruk. Disse reformnene skulle forberede alle på det kommende mediesamfunnet, og det er oppsiktvekkeende at denne delen er videreført til LK06 med tanke på de endringer verden har sett siden slutten av 80-tallet med hensyn på medier og internett. Begrep som internett , digitalteknologi, IKT eller data er overhode ikke nevnt i den generelle delen.
Den generelle delen av LK06 skal danne et forpliktende grunnlag for læreplanen i de ulike fagene som utgjør del III av LK06, og når den delen ikke sier noe om den digitale dannelsen, blir det veldig opp til fagene selv om de velger å legge vekt på opplæring i , og bruk av digital folkeskikk.  Del III slår fast at ikt-ferdigheter er en av 5 grunnleggende ferdigheter, og det er et læreransvar å undervise elevene i bruk av ikt. Det er desverre et faktum at mange lærere i likhet med mange andre voksne har dårligere kunnskaper og ferdigheter innen det digitale enn elevene har, og til tross for at LK06s intensjoner blir det ofte slik at lærerne føler seg så usikre på bruk av IKT i undervisningsammenheng at de fortsetter å undervise på samme måte som før reformen. Ofte brukes også  de samme vurderingskriteriene for elevarbied som før.

 Dette med vurdering er noe blant annet også Arne Olav Nygård omtaler på bloggen sin, og på presentasjoen han holdt på Ung 3,0. Både han og Krumsvik peker på inkonskvensen som ligger i dette at i undervisningensammenheng får elevene lov til å bruke pc med nett og alle mulige hjelpemidler, mens de på eksamen gjerne må skrive en stil med penn på papir uten noe som helst slags hjelpemiddel. Er det rart at resultatet ofte blir dårlig ? Sannsynligheten for at resultatene ikke er representastive for elevenes evner og kunnskaper er sterkt tilstede. Det er på høy tid at det blir tatt noen grep i forhold til dette med vurdering i norsk skole. Allerede på 80-tallet slår FN  i barnekonvensjonens §13 del 1  fast at: Barn skal ha rett til ytringsfrihet, denne rett skal omfatte frihet til å søke , motta og meddele opplysninger og ideer av etthvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, kinstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst utrykksmåte barnet måtte velge.

Dette er bare noe av det Krumsvik tar opp , og jeg kunne omtalt mye mer, men for ikke å gå i ordfella så velger jeg å avslutte med at jeg håper vi får en revisjon av styringsdokumentene for den norske skolen i nær framtid som tar opp i seg den digitale hverdagen vi lever i.