Da kommer den siste av hjemmeoppgavene endelig ut på bloggen. Den var egentlig ferdig før jeg dro fra Bodø forrige samling og har bare blitt liggende på pcen. Det er ei lita bildefortelling som viser hvordan en helt vanlig dag kan arte seg på biblioteket der jeg jobber. Alle de avbildede har gitt sitt samtykke til at bildene kan brukes. Musikken er generert gjennom programmet.
onsdag 27. april 2011
Tilpasset opplæring og skolebiblioteket
Jeg har nå lest rapporten "Forskning om tilpasset opplæring" , og oppdaget fort at temaet har mange flere fasetter og innfallsvinkler enn jeg tidligere har reflektert over. Det er imidlertid enighet om at tilpassa opplæring kan defineres som opplæring tilpasset hver enkelt elevs behov og forutsetninger. En slik definisjon gir lik rett til tilpassning i opplæringen enten man er i toppen eller bunnen av karakterskalaen.
Opplæringslova (1998) og LK06 legger ideologiske føringer for skolens innhold, og i formålsparagrafen til loven står det bl.a. følgende : -" opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten". Innføringen av LK06 endrer fokuset i skolen fra L97 enhetsskoleprinsipper til fokus på enkeltindividets rett på tilrettelagt opplæring. Reformen pålegger skolen og lærerne gjennom denne erformen et større ansvar for enkeltindividets læringsutbytte av skolegangen.
I mitt virke som skolebibliotekar promoterer jeg så ofte jeg kan skolebibliotekets potensiale som alternativ læringsarena og base for kunnskap i skolen. Lk06s del II kalles Læringsplakaten, og består av ellve prinsipper for skolens pedagogiske virksomhet. Skolebiblioteket er en velegnet arena for å fremme flere av disse, bl.a. "gi like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre, fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter(LK06 2006:5). Skolebibliotekets pedagogiske funksjon som læringssenter og ressurssenter for læremidler kan likeledes kobles til alle de 5 grunnleggende ferdighetene LK06 fokuserer på. Skolebiblioteket tilbyr et diffrensiert materialutvalg som passer elevgrupper med varierende modenhetsgrad og evner.
Rapporten om forskning på tilpassa opplæring konkluderer med at skal skolen møte kravene LK06 stiller til tilpassa opplæring er det nødvendig med et omfattende arbeid med læreplane i de enkelte skoler. I dette arbeidet kan skolebibliotekar bidra med innspill til valg av materiale til konkretisering av komptansemål og valg av innhold. Skolebibliotekets differensierte samling av bøker på ulike intellektuelle nivå gir muligheter for å finne tekster om ett og samme tema til elever med ulike forutsetninger . Ett nært samarbeid melllom bibliotekar og lærer vil kunne lette lærernes arbeid med læreplaner for enkeltklasser og enkeltelever betydelig. Dette gjør at LK06 som reform kan bidra til å styrke bibliotekets posisjon i skolen. Her har vi som bibliotekarer en utfordring da det er mange lærere som ennå ikke har forstått potensialet for tilpasning av opplæring som ligger bibliotekets samlinger .
Opplæringslova (1998) og LK06 legger ideologiske føringer for skolens innhold, og i formålsparagrafen til loven står det bl.a. følgende : -" opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten". Innføringen av LK06 endrer fokuset i skolen fra L97 enhetsskoleprinsipper til fokus på enkeltindividets rett på tilrettelagt opplæring. Reformen pålegger skolen og lærerne gjennom denne erformen et større ansvar for enkeltindividets læringsutbytte av skolegangen.
I mitt virke som skolebibliotekar promoterer jeg så ofte jeg kan skolebibliotekets potensiale som alternativ læringsarena og base for kunnskap i skolen. Lk06s del II kalles Læringsplakaten, og består av ellve prinsipper for skolens pedagogiske virksomhet. Skolebiblioteket er en velegnet arena for å fremme flere av disse, bl.a. "gi like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre, fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter(LK06 2006:5). Skolebibliotekets pedagogiske funksjon som læringssenter og ressurssenter for læremidler kan likeledes kobles til alle de 5 grunnleggende ferdighetene LK06 fokuserer på. Skolebiblioteket tilbyr et diffrensiert materialutvalg som passer elevgrupper med varierende modenhetsgrad og evner.
Rapporten om forskning på tilpassa opplæring konkluderer med at skal skolen møte kravene LK06 stiller til tilpassa opplæring er det nødvendig med et omfattende arbeid med læreplane i de enkelte skoler. I dette arbeidet kan skolebibliotekar bidra med innspill til valg av materiale til konkretisering av komptansemål og valg av innhold. Skolebibliotekets differensierte samling av bøker på ulike intellektuelle nivå gir muligheter for å finne tekster om ett og samme tema til elever med ulike forutsetninger . Ett nært samarbeid melllom bibliotekar og lærer vil kunne lette lærernes arbeid med læreplaner for enkeltklasser og enkeltelever betydelig. Dette gjør at LK06 som reform kan bidra til å styrke bibliotekets posisjon i skolen. Her har vi som bibliotekarer en utfordring da det er mange lærere som ennå ikke har forstått potensialet for tilpasning av opplæring som ligger bibliotekets samlinger .
fredag 22. april 2011
Skulen og den digitale læringsrevolusjonen
Det er interessante tema Krumsvik tar for seg i sine artikler, og mange kunne ha hatt nytte av å lese det han skriver. Jeg tror imidlertid at han hadde kunne nådd ut til et bredere publikum om han hadde moderert ordstrømmen noe. Det er utvilsomt grundige og velfunderte artikler han kommer med , men de hadde kunnet blitt enda bedre med litt mindre ord og færre fotnoter. Det var en gang en av mine egne lærere som sa til meg at det ofte er lurt å fatte seg i korthet, selv om man gjerne vil belyse alle fasetter av en sak. Den gang ble jeg litt snurt, for jeg hadde brukt mye tid på en finurlig tekst, men i etterkant har jeg innsett at læreren hadde rett. Krumsvikk hadde hatt godt å av å få samme beskjed, man blir faktisk lei av å lese tekstene hans lenge før han kommer til poenget, og ordvalget er så avansert at han nok eksluderer enkelte lesere. Han peker imidlertid på mange viktige aspekter ved vår didgitale hverdag som det er viktig å ta inn over seg.
Et av emnene er gapet mellom de digitalt innfødte barn/unge og de voksne digitale innvandrerne, og hvordan dette påvirker hverdagen vår. Å tette dette gapet krever at forledre og lærere tilegner seg bedre digital kompetanse og lærer seg å kommunisere med de unge i deres digital verden. Det er samtidig viktig å skape sikre soner for de yngstes nettbruk. I vårt moderne samfunn hvor vi er så opptatte av å sikre barna våre på alle mulige måter er det nokså påfallende at så mange "bare" slipper barna sine løs på internett uten noen som helst form for opplæring i netteikette eller kontroll. Krumsvik peker på at skolenes læringsplattformer kan brukes som en trygg introduksjon for de yngste brukerene, men realiteten er nok den at mange barn har vært i kontakt med nettet lenge før de begynner å bruke skolenes plattformer. Han er også svært opptatt av barn og unges digitale danning, og av at voksne må ta sin oppgave som rollemodeller for barn og unges digitale dannelse på alvor, og roper et varsko spesielt til foreldre og lærere. Forldre har et ansvar for å sette seg inn i de utfordringer barna vil møte på nettet, og forbrede og skjerme barna, samtidig som de sørger for at de lærer seg hvordan de kan ta del i den digitale hverdagen på en trygg og sikker måte. Dette er en kjempeutfordring, men den må vi som er digitale innvandrere ta,for hvem skal ellers lære barn og unge det de trenger å vite.Det er etter Krumsviks mening uansvarlig å la de unge selv stå for den digitale danninga.
Lk06 som skal være lærernes viktigste styringsdokument tar i liten grad for seg de mål og prosesser som skal sikre tiltak og refleksjon rundt den påvirkningen IKT har på elevenes dannelse og identitetsutvikling. Digitaliseringen går i rivende tempo og det er behov for se på både det som skjer i skolehverdagen og ikke minst på fritida der elevene tilbringer storparten av tida "online" via mobil og nett.
LK06 er unik i verdenssammenheng fordi den har innlemmet IKT-ferdigheter i de 5 grunnnleggende ferdighetene elevene skal ha med seg ut av skolen. IKT skal være en del av alle fag i den norske skole på lik linje med skriving og lesing. Hvis en ser nøyere på LK06 ser en at det er et gap mellom det som står om digitale ferdigheter i del I og del III . Del I, den generelle delen, ble utviklet i forkant av Reform94 og 97, og har 80-og 90-tallet som referanseramme når det gjelder teknologi og mediebruk. Disse reformnene skulle forberede alle på det kommende mediesamfunnet, og det er oppsiktvekkeende at denne delen er videreført til LK06 med tanke på de endringer verden har sett siden slutten av 80-tallet med hensyn på medier og internett. Begrep som internett , digitalteknologi, IKT eller data er overhode ikke nevnt i den generelle delen.
Den generelle delen av LK06 skal danne et forpliktende grunnlag for læreplanen i de ulike fagene som utgjør del III av LK06, og når den delen ikke sier noe om den digitale dannelsen, blir det veldig opp til fagene selv om de velger å legge vekt på opplæring i , og bruk av digital folkeskikk. Del III slår fast at ikt-ferdigheter er en av 5 grunnleggende ferdigheter, og det er et læreransvar å undervise elevene i bruk av ikt. Det er desverre et faktum at mange lærere i likhet med mange andre voksne har dårligere kunnskaper og ferdigheter innen det digitale enn elevene har, og til tross for at LK06s intensjoner blir det ofte slik at lærerne føler seg så usikre på bruk av IKT i undervisningsammenheng at de fortsetter å undervise på samme måte som før reformen. Ofte brukes også de samme vurderingskriteriene for elevarbied som før.
Dette med vurdering er noe blant annet også Arne Olav Nygård omtaler på bloggen sin, og på presentasjoen han holdt på Ung 3,0. Både han og Krumsvik peker på inkonskvensen som ligger i dette at i undervisningensammenheng får elevene lov til å bruke pc med nett og alle mulige hjelpemidler, mens de på eksamen gjerne må skrive en stil med penn på papir uten noe som helst slags hjelpemiddel. Er det rart at resultatet ofte blir dårlig ? Sannsynligheten for at resultatene ikke er representastive for elevenes evner og kunnskaper er sterkt tilstede. Det er på høy tid at det blir tatt noen grep i forhold til dette med vurdering i norsk skole. Allerede på 80-tallet slår FN i barnekonvensjonens §13 del 1 fast at: Barn skal ha rett til ytringsfrihet, denne rett skal omfatte frihet til å søke , motta og meddele opplysninger og ideer av etthvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, kinstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst utrykksmåte barnet måtte velge.
Dette er bare noe av det Krumsvik tar opp , og jeg kunne omtalt mye mer, men for ikke å gå i ordfella så velger jeg å avslutte med at jeg håper vi får en revisjon av styringsdokumentene for den norske skolen i nær framtid som tar opp i seg den digitale hverdagen vi lever i.
Et av emnene er gapet mellom de digitalt innfødte barn/unge og de voksne digitale innvandrerne, og hvordan dette påvirker hverdagen vår. Å tette dette gapet krever at forledre og lærere tilegner seg bedre digital kompetanse og lærer seg å kommunisere med de unge i deres digital verden. Det er samtidig viktig å skape sikre soner for de yngstes nettbruk. I vårt moderne samfunn hvor vi er så opptatte av å sikre barna våre på alle mulige måter er det nokså påfallende at så mange "bare" slipper barna sine løs på internett uten noen som helst form for opplæring i netteikette eller kontroll. Krumsvik peker på at skolenes læringsplattformer kan brukes som en trygg introduksjon for de yngste brukerene, men realiteten er nok den at mange barn har vært i kontakt med nettet lenge før de begynner å bruke skolenes plattformer. Han er også svært opptatt av barn og unges digitale danning, og av at voksne må ta sin oppgave som rollemodeller for barn og unges digitale dannelse på alvor, og roper et varsko spesielt til foreldre og lærere. Forldre har et ansvar for å sette seg inn i de utfordringer barna vil møte på nettet, og forbrede og skjerme barna, samtidig som de sørger for at de lærer seg hvordan de kan ta del i den digitale hverdagen på en trygg og sikker måte. Dette er en kjempeutfordring, men den må vi som er digitale innvandrere ta,for hvem skal ellers lære barn og unge det de trenger å vite.Det er etter Krumsviks mening uansvarlig å la de unge selv stå for den digitale danninga.
Lk06 som skal være lærernes viktigste styringsdokument tar i liten grad for seg de mål og prosesser som skal sikre tiltak og refleksjon rundt den påvirkningen IKT har på elevenes dannelse og identitetsutvikling. Digitaliseringen går i rivende tempo og det er behov for se på både det som skjer i skolehverdagen og ikke minst på fritida der elevene tilbringer storparten av tida "online" via mobil og nett.
LK06 er unik i verdenssammenheng fordi den har innlemmet IKT-ferdigheter i de 5 grunnnleggende ferdighetene elevene skal ha med seg ut av skolen. IKT skal være en del av alle fag i den norske skole på lik linje med skriving og lesing. Hvis en ser nøyere på LK06 ser en at det er et gap mellom det som står om digitale ferdigheter i del I og del III . Del I, den generelle delen, ble utviklet i forkant av Reform94 og 97, og har 80-og 90-tallet som referanseramme når det gjelder teknologi og mediebruk. Disse reformnene skulle forberede alle på det kommende mediesamfunnet, og det er oppsiktvekkeende at denne delen er videreført til LK06 med tanke på de endringer verden har sett siden slutten av 80-tallet med hensyn på medier og internett. Begrep som internett , digitalteknologi, IKT eller data er overhode ikke nevnt i den generelle delen.
Den generelle delen av LK06 skal danne et forpliktende grunnlag for læreplanen i de ulike fagene som utgjør del III av LK06, og når den delen ikke sier noe om den digitale dannelsen, blir det veldig opp til fagene selv om de velger å legge vekt på opplæring i , og bruk av digital folkeskikk. Del III slår fast at ikt-ferdigheter er en av 5 grunnleggende ferdigheter, og det er et læreransvar å undervise elevene i bruk av ikt. Det er desverre et faktum at mange lærere i likhet med mange andre voksne har dårligere kunnskaper og ferdigheter innen det digitale enn elevene har, og til tross for at LK06s intensjoner blir det ofte slik at lærerne føler seg så usikre på bruk av IKT i undervisningsammenheng at de fortsetter å undervise på samme måte som før reformen. Ofte brukes også de samme vurderingskriteriene for elevarbied som før.
Dette med vurdering er noe blant annet også Arne Olav Nygård omtaler på bloggen sin, og på presentasjoen han holdt på Ung 3,0. Både han og Krumsvik peker på inkonskvensen som ligger i dette at i undervisningensammenheng får elevene lov til å bruke pc med nett og alle mulige hjelpemidler, mens de på eksamen gjerne må skrive en stil med penn på papir uten noe som helst slags hjelpemiddel. Er det rart at resultatet ofte blir dårlig ? Sannsynligheten for at resultatene ikke er representastive for elevenes evner og kunnskaper er sterkt tilstede. Det er på høy tid at det blir tatt noen grep i forhold til dette med vurdering i norsk skole. Allerede på 80-tallet slår FN i barnekonvensjonens §13 del 1 fast at: Barn skal ha rett til ytringsfrihet, denne rett skal omfatte frihet til å søke , motta og meddele opplysninger og ideer av etthvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, kinstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst utrykksmåte barnet måtte velge.
Dette er bare noe av det Krumsvik tar opp , og jeg kunne omtalt mye mer, men for ikke å gå i ordfella så velger jeg å avslutte med at jeg håper vi får en revisjon av styringsdokumentene for den norske skolen i nær framtid som tar opp i seg den digitale hverdagen vi lever i.
torsdag 7. april 2011
En interessant blogg
En av foredragsholderne på Ung 3.0 var ,som tidligere nevnt, Arne Olav Nygård fra Universitetet i Stavanger. I tillegg til alt det andre han driver med , så blogger han om ikt og skole på en blogg som heter nettopp det, http://www.iktogskole.no/ . Her blogger han sammen med Odin Hetland Nøsen, som er undervisningsinspektør på Harestad skole i Rogaland. Sammen tar de for seg mye interessant som har den praktiske bruken av ikt i skolen å gjøre, pedagogikk og didatikk, tekniske nyvinninger og duppeditter til faget henhørende. Jeg syns det er interessant å lese hva de tenker og mener utfra sitt ståsted. De tar bl.annet for seg hvordan holdninger lærere har til bruk av ikt i undervisningen påvirker skolehverdagen for norske elever. Interssant for en bibliotekar å lese, og høyst relevant for studiet vi holder på med.
onsdag 6. april 2011
Ung 3.0 og Ida Aalen
I forrige uke var jeg i Sandefjord på Ung 3.0, en konferanse om ungdom og digitale medier. Det var mye spennende på programmet , og det ble to svært innholdsrike dager. Det var lagt opp til lange og korte foredrag, med både profesjonelle og amatører som foredragsholdere. Det var bl.annet mange ungdommer som snakket om blogging, twitter, sampling og mere. Av mer professjonelle foredrag vil jeg nevne Arne Olav Nygårds fordrag om kunnskapsorganisering i mediene, Kalle Gjesviks fordrag om online rollespill og sist men ikke minst Ida Aalens fordrag med tittelen "Jeg har google, hva skal jeg med dere?". I foredraget snakket hun om sit liv som digital student og hvordan hun og hennes medstudenter bruker biblioteket. Jeg syns foredraget hennes var tankvekkende, og håper alle som leser dette innlegget tar seg tid til å se foredraget som jeg har lagt til en lenke til her.
http://www.slideshare.net/vestfoldfbibl/ung30-idaaalen
Ung 3.0 har en egen eventblogg hvor alle foredrag er lagt ut sammen med mye annet fra konferansen. Den lenken finner dere her.
http://ung3null.wordpress.com/
I løpet av konferansen var jeg også med på en ekskursjon til Thor Heyerdahl vgs. i Larvik. Der fikk vi se en del nyvinninger innen ikt-bruk som de hadde tatt i bruk på sin nye skole. Høydepunktet for meg var imidlertid besøket på skolens bibliotek "Fatu Hiva". På underkant av 300m2 hadde de her fått inn 23 000 bind bøker og 60 elevplasser ( inkl. lesesal og multimediarom). De hadde lave hyller oppstilt i rundinger, noe som gav mange små rom i rommet som kunne brukes til ulike aktiviteter. Jeg ble veldig imponert over hva de hadde fått til her, og fikk masse gode ideer som jeg skal ta med meg videre inn i den nye skolen vi bygger her. De hadde bl.annet hver tirsdag organisert leksehjelp på skolen ,hvor også biblioteket er involvert. Dette er tilbud som svært mange av elevene benytter seg av. Alt i alt et inspirerende besøk.
Her kommer etterhvert et bilde fra "Fatu Hiva", eller en bildefortelling. Vi får se.....
http://www.slideshare.net/vestfoldfbibl/ung30-idaaalen
Ung 3.0 har en egen eventblogg hvor alle foredrag er lagt ut sammen med mye annet fra konferansen. Den lenken finner dere her.
http://ung3null.wordpress.com/
I løpet av konferansen var jeg også med på en ekskursjon til Thor Heyerdahl vgs. i Larvik. Der fikk vi se en del nyvinninger innen ikt-bruk som de hadde tatt i bruk på sin nye skole. Høydepunktet for meg var imidlertid besøket på skolens bibliotek "Fatu Hiva". På underkant av 300m2 hadde de her fått inn 23 000 bind bøker og 60 elevplasser ( inkl. lesesal og multimediarom). De hadde lave hyller oppstilt i rundinger, noe som gav mange små rom i rommet som kunne brukes til ulike aktiviteter. Jeg ble veldig imponert over hva de hadde fått til her, og fikk masse gode ideer som jeg skal ta med meg videre inn i den nye skolen vi bygger her. De hadde bl.annet hver tirsdag organisert leksehjelp på skolen ,hvor også biblioteket er involvert. Dette er tilbud som svært mange av elevene benytter seg av. Alt i alt et inspirerende besøk.
Her kommer etterhvert et bilde fra "Fatu Hiva", eller en bildefortelling. Vi får se.....
Oppsummering av 2.samling
Må innrømme at jeg var litt spent da vi dro nordover til 2. samling, for jeg var litt skuffa over innholdet da jeg kom hjem etter første samling. Det visste seg fort at jeg ikke hadde noe å bekymre meg for. Når en ser bort fra at det var flere som ikke kom fram tidsnok på grunn av togtrøbbel , forløp 1. dag av samlinga helt fint. Det var spennende og lærerikt å høre Elisabeth Nilsen snakke om ulike typer læreplaner, og at LK06 ikke bare er en læreplan , den er en forpliktende forskrift. Interssant og nyttig å vite.
Dag 2 skulle vi holde på med bilder og bildefortellinger. Grudde meg litt til det, for jeg er ikke noe flink med sånt. Det gikk over all forventning, til og med jeg skjønte litt ,og jeg ser stort potensiale i bruk av Photostory i undervisningssammenheng. Finn viste fram noen helt fantastiske presentasjoner fra sin skole. Jeg ble veldig imponert over mulighetene i programmet og over hvor flinke elevene var. Det var kjempartig å se. Nå skal jeg bare øve meg litt så skal vi se om ikke vi kan få til noe her også. Alt i alt ei veldig positiv samling.
Dag 2 skulle vi holde på med bilder og bildefortellinger. Grudde meg litt til det, for jeg er ikke noe flink med sånt. Det gikk over all forventning, til og med jeg skjønte litt ,og jeg ser stort potensiale i bruk av Photostory i undervisningssammenheng. Finn viste fram noen helt fantastiske presentasjoner fra sin skole. Jeg ble veldig imponert over mulighetene i programmet og over hvor flinke elevene var. Det var kjempartig å se. Nå skal jeg bare øve meg litt så skal vi se om ikke vi kan få til noe her også. Alt i alt ei veldig positiv samling.
fredag 18. mars 2011
Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet
I norskfaget for videregående heter det i læreplanen under digitale ferdigheter at elevene skal kunne bruke digitale hjelpemidler, beherske presentasjonverktøy , redigeringsprogram, kildebruk og opphavsrett.
Det er svært forskjellig hva elevene kan om dette når de kommer fra ungdomsskolen. Når det også er sånn at mange norsklærere som heller ikke føler seg helt stødige, så er det jo bra at det finnes bibliotekarer som har kildebruk, opphavsrett og informasjonsøk som fag.
Jeg fikk i fjor vår en oppfordring om å lage ett kursopplegg som tok for seg kildebruk, kildesøk o.l., for elever som skulle skrive fordypningsemne i norsk. En sånn sjanse lar man ikke gå fra seg, og jeg satte i gang. Brukte mye tid på å lete frem og se på hva andre har laget. Det er jo så mye flinke folk rundtomkring som har laget mye bra, så det er ingen grunn til å finne opp kruttet sjøl hver gang. Endte opp med en PowerPoint-presentasjon som er bla.a. basert på stoff som er utviklet for bruk i videregående skoler i Buskerud. Opplegget består av et verktøy man kan bruke for å utøve kildekritikk på nett, en sekvens med hvordan man siterer, refererer til ulike kilder og skriver referanselister. Jeg laget også en sekvens med søketips, hvor finner man fakta om ulike emner, statistikk, offentlig informasjon, informasjon om forfattere o.l. Denne ble i etterkant lagt ut på bibliotekets Fronterrom, og oppdateres jevnlig ettersom jeg kommer over nye sider jeg synes bør være med. Har fått tilbakemelding fra lærere på at de selv bruker lenkene i Fronterrommet aktivt, og ser at elevene bruker det . Alle elever og ansette ved skolen er lagt til som brukere av rommet.
Kurset i kildekritikk ble veldig godt mottatt, både av elever og lærere. Har til sammen hatt 25 grupper inne til kursing og det har vært elever fra alle tre trinn. En av effektene av kurset har vært at mange elever kom til meg i etterkant og ville ha mer. Jeg kommer derfor til å videreutvikle kurset til et opplegg hvor elevene kan få et differensiert opplegg etter hvilket trinn de går på. På den måten kan det oppnås en progresjon i kunnskapen også på dette feltet.
Det er svært forskjellig hva elevene kan om dette når de kommer fra ungdomsskolen. Når det også er sånn at mange norsklærere som heller ikke føler seg helt stødige, så er det jo bra at det finnes bibliotekarer som har kildebruk, opphavsrett og informasjonsøk som fag.
Jeg fikk i fjor vår en oppfordring om å lage ett kursopplegg som tok for seg kildebruk, kildesøk o.l., for elever som skulle skrive fordypningsemne i norsk. En sånn sjanse lar man ikke gå fra seg, og jeg satte i gang. Brukte mye tid på å lete frem og se på hva andre har laget. Det er jo så mye flinke folk rundtomkring som har laget mye bra, så det er ingen grunn til å finne opp kruttet sjøl hver gang. Endte opp med en PowerPoint-presentasjon som er bla.a. basert på stoff som er utviklet for bruk i videregående skoler i Buskerud. Opplegget består av et verktøy man kan bruke for å utøve kildekritikk på nett, en sekvens med hvordan man siterer, refererer til ulike kilder og skriver referanselister. Jeg laget også en sekvens med søketips, hvor finner man fakta om ulike emner, statistikk, offentlig informasjon, informasjon om forfattere o.l. Denne ble i etterkant lagt ut på bibliotekets Fronterrom, og oppdateres jevnlig ettersom jeg kommer over nye sider jeg synes bør være med. Har fått tilbakemelding fra lærere på at de selv bruker lenkene i Fronterrommet aktivt, og ser at elevene bruker det . Alle elever og ansette ved skolen er lagt til som brukere av rommet.
Kurset i kildekritikk ble veldig godt mottatt, både av elever og lærere. Har til sammen hatt 25 grupper inne til kursing og det har vært elever fra alle tre trinn. En av effektene av kurset har vært at mange elever kom til meg i etterkant og ville ha mer. Jeg kommer derfor til å videreutvikle kurset til et opplegg hvor elevene kan få et differensiert opplegg etter hvilket trinn de går på. På den måten kan det oppnås en progresjon i kunnskapen også på dette feltet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)